De syv beste talene

Selv i denne verden med tv, internett og “ten-second soundbites”, så er det noe fascinerende med en god tale. De talene som fenger og beveger, og motiverer mennesker til å utrette noe stort.

Som det har vært sagt før, av smartere mennesker enn meg: de beste politikerne er ofte de som gjør minst mulig. Fornuftige mennesker mistror som oftest politikere med ambisjoner om å utrette store ting.
Men de største talene kommer derimot kommer ofte fra de med store ideer, eller som befinner seg i store begivenheter. For alt vi vet kan jo Stoltenberg være en mestertaler, men siden han er statsminister i et Norge i fred og i velstand, så er det fare for at det er hans nachspielfulle opptreden på en 1. mai feiring som blir husket best.

Jeg har prøvd å kompensere for denne biasen, og også å kompensere for en eventuell “høyrebias”. Men siden taler som oppfordrer til modige og drastiske handlinger alltid vil være mer spennende enn forsvar av statsbudsjettet, så gjelder virkelig utrykket “Cometh the hour, cometh the man når det kommer til taler, så denne listen vil derfor i være dominert av mennesker som har levd under store begivenheter eller har hatt store ideer.

Så til talene:

Cicero – Pro Milone
Ingen oversikt over de beste talene gjennom alle tider kan være komplett uten en tale av den moderne retorikkens far. Pro Milone var det vi i dag vil kalle en advokats forsvarstale i en drapssak. Men få forsvarstaler gjort i retten i dag vil bli brukt i retorikkundervisning om 2000 år.
Regnet av mange som Ciceros beste tale, og opphavet til uttrykket silent enim leges inter arma
(Cicero har mye spennende; se forøverig også hansCatiline Orations

Ronald Reagan – Address to the Nation on the Challenger Disaster
Uansett hva man mener om USA, så er det en ting man må elske det landet for; deres villighet til å bruke ressurser for å nå menneskets skjebne: verdensrommet.
Få av de som hørte om ulykken på radioen på veien hjem og satte seg ned foran TV’en for å se på nyhetene om Challenger tragedien, forberedt på å høre om det tragiske tapet av modige menneskers liv, kunne ha ventet at de skulle bli oppløftet og inspirert av hva de fikk høre på TV den kvelden. Men Ronald Reagans tale til nasjonen etter Challenger Ulykken har gått inn i historiebøkene som en en hyllest til menneskets skaperevne, mot og nysgjerrighet, og en mesterlig forklaring på hvorfor det er verdt å bruke tid, penger og til og med liv på å utforske verdensrommet.

Utdrag:

And I want to say something to the schoolchildren of America who were watching the live coverage of the shuttle’s takeoff. I know it is hard to understand, but sometimes painful things like this happen. It’s all part of the process of exploration and discovery. It’s all part of taking a chance and expanding man’s horizons. The future doesn’t belong to the fainthearted; it belongs to the brave. The Challenger crew was pulling us into the future, and we’ll continue to follow them.

William Wilberforce – Abolition Speech
Det kan kanskje være litt tungt å innse for mange som liker å se på de hvite menn som onde undertrykkere, men slaveri har vært vanlig i samtlige samfunn i alle tider. Men i løpet av de første 50 årene av 1800-tallet ble denne forferdelige praksisen så å si utryddet over hele verden. Det var ingen pasifistorganisasjon eller veldedig forening som sto bak det, men noe som for mange er et symbol på både vesten, krig og imperiemakt: The Royal Navy. Når araberne på den ene siden av Afrika og spanjolene på den andre – for ikke snakke om afrikanerne selv – slavebandt mennesker og sendte de avgårde på slaveskip var det kun Royal Navy som hadde musklene og viljen til å stoppe dem.
Og at Royal Navy gjorde dette kan spores tilbake til en nesten fire timer lang tale holdt i 1791 av slaverimotstanderen William Wilberforce i det britiske underhuset. Han hevdet at slaveriet var mot all menneskelighet, all fornuft, mot britiske verdier og mot Gud. Denne talen var blandt det første som gav stor allmenn oppmerksomhet om slaveriet, og utløste reaksjoner fra samvittighetsfulle mennesker både i Europa, det Britiske Imperiet og i Nord-Amerika.
Så i tillegg til å være talen som definerte slaveriet som noe moralsk forkastelig for alle fornuftige mennesker, var dette også talen som førte til at Royal Navy brukte sine muskler til å endelig stoppe slavehandlen, og også talen som vekket slavemotstandere over hele verden og avfyrte startskuddet for den globale avskaffelsen av slaveriet.

Utdag:

When I consider the magnitude of the subject which I am to bring before the House-a subject, in which the interests, not of this country, nor of Europe alone, but of the whole world, and of posterity, are involved: and when I think, at the same time, on the weakness of the advocate who has undertaken this great cause-when these reflections press upon my mind, it is impossible for me not to feel both terrified and concerned at my own inadequacy to such a task. But when I reflect, however, on the encouragement which I have had, through the whole course of a long and laborious examination of this question, and how much candour I have experienced, and how conviction has increased within my own mind, in proportion as I have advanced in my labours;-when I reflect, especially, that however averse any gentleman may now be, yet we shall all be of one opinion in the end;-when I turn myself to these thoughts, I take courage-I determine to forget all my other fears, and I march forward with a firmer step in the full assurance that my cause will bear me out, and that I shall be able to justify upon the clearest principles, every resolution in my hand, the avowed end of which is, the total abolition of the slave trade.

Winston Churchill – Fight on the Beaches
Churchill var kanskje det 20. århundrets største taler. Kanskje ikke så rart, han var en berømt som taler som tjente godt på å holde taler allerede før 1. verdenskrig, og hans største taler omhandlet de viktigste begivenhetene i det 20. århundre.
Denne talen fulgte rett etter hans berømte “Blood, Sweat, and Tears” tale, og Churchill erklærte nok en gang at han var villig til å sloss til siste åndedrag, og at Storbritannia ville vinne denne krigen, hva enn som kom (eller, som han oppsummerte det i en annen tale; You do your worst! – and we will do our best!) . Dette var den første talen som gav håp om fred og seier for de allierte, og, takket være ulovlige mottagere i fastlandseuropa, frihet for de som da var okkupert av Nazistene. Churchill understreker de ideologiske forskjellene med frihet, demokrati og rettsstat i Storbritannia på den ene siden og det totalitære Nazi-Tyskland på den andre siden.

Men dette kan man si om mange av Churchills taler på denne tiden. Men det er noe som gjør denne talen helt spesiell:
I boken “In the Footsteps of Churchill” oppsummerte historikeren Richard Holmes det slik: Churchill spent a windfall inheritance (the British Empire) to assure a future for those values the civilised world regards as inevitable.
Hverken Hitler og hans regjering, eller amerikanerne forestilte seg dette; at Storbritannia trodde så hardt på demokratiet at de var villig til å risikere Imperiet for å redde Europa fra Nazistene. Å sloss om ære og landområder er nå en ting, men begge var overbevist om at Britene ville overgi seg om det sto om Imperiet.
I denne talen sier Churchill rett ut at de vil gi alt for å seire. For Hitler så fjernet dette håpet om en snarlig fred med Storbritannia og et raskt angrep på Russland, men i USA begynte Roosevelt å se at noe måtte gjøres og at de allierte fortjente USAs hjelp.

I have, myself, full confidence that if all do their duty, if nothing is neglected, and if the best arrangements are made, as they are being made, we shall prove ourselves once again able to defend our Island home, to ride out the storm of war, and to outlive the menace of tyranny, if necessary for years, if necessary alone. At any rate, that is what we are going to try to do. That is the resolve of His Majesty’s Government-every man of them. That is the will of Parliament and the nation. The British Empire and the French Republic, linked together in their cause and in their need, will defend to the death their native soil, aiding each other like good comrades to the utmost of their strength. Even though large tracts of Europe and many old and famous States have fallen or may fall into the grip of the Gestapo and all the odious apparatus of Nazi rule, we shall not flag or fail. We shall go on to the end, we shall fight in France, we shall fight on the seas and oceans, we shall fight with growing confidence and growing strength in the air, we shall defend our Island, whatever the cost may be, we shall fight on the beaches, we shall fight on the landing grounds, we shall fight in the fields and in the streets, we shall fight in the hills; we shall never surrender, and even if, which I do not for a moment believe, this Island or a large part of it were subjugated and starving, then our Empire beyond the seas, armed and guarded by the British Fleet, would carry on the struggle, until, in God’s good time, the New World, with all its power and might, steps forth to the rescue and the liberation of the old.

Franklin D. Roosevelt – Arsenal of democracy
I desember 1940 var Det Britiske Imperiet fortsatt alene om krigen mot Nazistene. Britene hadde vunnet slaget om Storbritannia, og med soldater, utstyr og forsyninger strømmende inn fra hele Imperiet var ikke lengre noen mulighet for at de britiske øyene kunne falle, for flyvåpenet og marinen var nå så sterke at Tyskland aldri kunne tvinge seg over kanalen, men hæren hadde mistet alt utstyr på strendene i Dunkerque. På toppen av det hele begynte ubåtene å gjøre seg bemerket og forsyningene var truet.

I lyset av alt dette, midt i mot opinionen, og med sterk fare for hans egen popularitet, bestemte Roosevelt seg for å tale til nasjonen, og forklare hvorfor han hadde besluttet å sende enorme mengder med forsyninger og krigsmateriell til Britene. Budskapet hans var klart og tydelig: USA kan ikke bestå som en fri nasjon om ikke Storbritannia står, og USA vil gjøre alt for å sørge for at britene kan holde seg oppreist.
Kort sagt: dette var talen som varslet at USA ville sørge for at de gode seiret i andre verdenskrig.

Opptil flere utdrag

This is not a fireside chat on war. It is a talk on national security; because the nub of the whole purpose of your President is to keep you now, and your children later, and your grandchildren much later, out of a last-ditch war for the preservation of American independence, and all of the things that American independence means to you and to me and to ours.
(…)
Does anyone seriously believe that we need to fear attack anywhere in the Americas while a free Britain remains our most powerful naval neighbor in the Atlantic? And does anyone seriously believe, on the other hand, that we could rest easy if the Axis powers were our neighbors there? If Great Britain goes down, the Axis powers will control the Continents of Europe, Asia, Africa, Austral-Asia, and the high seas. And they will be in a position to bring enormous military and naval resources against this hemisphere. It is no exaggeration to say that all of us in all the Americas would be living at the point of a gun — a gun loaded with explosive bullets, economic as well as military.
(…)
We have furnished the British great material support and we will furnish far more in the future. There will be no “bottlenecks” in our determination to aid Great Britain. No dictator, no combination of dictators, will weaken that determination by threats of how they will construe that determination. The British have received invaluable military support from the heroic Greek Army and from the forces of all the governments in exile. Their strength is growing. It is the strength of men and women who value their freedom more highly than they value their lives.

I believe that the Axis powers are not going to win this war. I base that belief on the latest and best of information.

Siden talen er relativt ukjent, legger jeg ved en link til hele talen (også audio)

Emmeline Pankhurst – Freedom or death
Årsaken til de fleste av disse talene er lett å forstå. Det er, for å gi ett eksempel, kanskje ikke så vanskelig å se at noen kan kvie seg for å utkjempe en krig og hvor de kanskje kan dø, uansett hvor moralsk riktig det er å utkjempe krigen. Så jeg kan forstå hvorfor de fleste av disse talene måtte holdes.
Denne talen, derimot, virker for meg helt absurd. At noen som, mer eller mindre, var ved “sine fulle fem” kunne nekte kvinner stemmerett og deltagelse i det sivile liv, og enda verre: fortsette å nekte dem det når kvinner krever det, det er for meg helt absurd.
Og når jeg, og alle andre jeg kjenner, kan finne dette komplett absurd, så oppsummerer det kanskje bedre enn noe hvor god og viktig denne talen var.

We found that all the fine phrases about freedom and liberty were entirely for male consumption, and that they did not in any way apply to women. When it was said taxation without representation is tyranny, when it was “Taxation of men without representation is tyranny,” everybody quite calmly accepted the fact that women had to pay taxes and even were sent to prison if they failed to pay them – quite right. We found that “Government of the people, by the people and for the people,” which is also a time-honoured Liberal principle, was again only for male consumption; half of the people were entirely ignored; it was the duty of women to pay their taxes and obey the laws and look as pleasant as they could under the circumstances. In fact, every principle of liberty enunciated in any civilised country on earth, with very few exceptions, was intended entirely for men, and when women tried to force the putting into practice of these principles, for women, then they discovered they had come into a very, very unpleasant situation indeed.
(…)
They little know what women are. Women are very slow to rouse, but once they are aroused, once they are determined, nothing on earth and nothing in heaven will make women give way; it is impossible.

So here am I. I come in the intervals of prison appearance: I come after having been four times imprisoned under the “Cat and Mouse Act”, probably going back to be rearrested as soon as I set my foot on British soil. I come to ask you to help to win this fight. If we win it, this hardest of all fights, then, to be sure, in the future it is going to be made easier for women all over the world to win their fight when their time comes.

Sammendrag av hele talen på Conservative Women

Ronald Reagan – Time for Choosing
Det er sagt at det tok 16 år å telle opp stemmene etter presidentvalget i 1964, og Reagan vant.
Dette er talen som startet Reagans karriere, og som la grunnlaget for det noen liker å kalle nyliberalismen – som egentlig bare var å få klort tilbake litt av all den friheten vi mistet i løpet av 50, 60 og ’70 tallet.
Hver gang du ser på en annen kanal enn NRK, hver gang du ikke må stå 5 måneder i kø før du får deg en ny telefon, hver gang du er lettet over at kommunismen er ødelagt og sosialismen latterliggjort, så tenk på denne talen. Og hver gang du er lettet over at den kalde krigen er over – så tenk på denne talen.

Ikke bare er dette en av de rent retorisk perfekte politiske taler noen sinne (det skulle bare mangle, Reagan var en rimelig dyktig skuespiller, og han hadde holdt denne talen over et dusin ganger får han fremførte den her), den er også en av de viktigste grunnene til at vi fortsatt lever i fred og frihet:

We’re at war with the most dangerous enemy that has ever faced mankind in his long climb from the swamp to the stars, and it’s been said if we lose that war, and in so doing lose this way of freedom of ours, history will record with the greatest astonishment that those who had the most to lose did the least to prevent its happening. Well I think it’s time we ask ourselves if we still know the freedoms that were intended for us by the Founding Fathers.
(…)
You and I have a rendezvous with destiny.

We’ll preserve for our children this, the last best hope of man on earth, or we’ll sentence them to take the last step into a thousand years of darkness.

Hele talen på Youtube: